Nyheten om kristenfolket får det til å gå kaldt ned over ryggen på meg. Jeg blir uvel, og får lyst til å legge meg ned og grine. Følgende sitat sier egentlig det meste:
-Kristenfolket har ingen mening om oljeboring i Lofoten eller økonomisk politikk. De konsentrerer seg bare om det de kaller de kristne hjertesakene.
Egentlig har jeg ikke tenkt å si noe om disse "kristne hjertesakene". Vi lever i et samfunn der alle (heldigvis) har rett til å ha sin mening og kjempe for den. Kort sagt: De får mene det de vil.
Det jeg reagerer på er måten man skyver alle andre saker til side. Jeg tror at det å gå til valg på noen få enkeltsaker slik som "kristenfolket" gjør undergraver hele det politiske systemet vi har i Norge. Ikke bare er det ignorant å overse de utfordringene vi står overfor økonomisk og miljømessig, det er feigt. Selvfølgelig er det lett å være skråsikker. Det er veldig praktisk å se verden i svart/hvitt, uten gråsoner, uten tvil. Spesielt hvis man påberoper seg å ha høyere makter i ryggen. Helt til man kommer til tema som krever at man tenker seg om, at man ser på både argumenter for og mot før man tar et bevisst valg. Da er det lett å bare rømme tilbake til svart/hvitt-land.
Og her kommer marijuana-debatten inn. Det finnes mange saker (kanskje flere enn du tror) der Bibelen ikke har noe ferdigtygget svar. Der man faktisk må tenke selv. Da er det kanskje mulig å finne ut om Bibelen egentlig sier noe om oljeborring i Lofoten og finanskrise. Det blir nok ikke et absolutt svar der det ikke finnes motargumenter, men verden er vel egentlig best i farger?
Jeg avslutter med et sitat fra marijuana-artikkelen:
Let us consider all points of view and, in the end, make the choice that is best not only for our economy and government, but, indeed, for our citizens as well. With no easy answers in sight, perhaps this is what it means to work out our faith with fear and trembling.
Godt valg!
-Bonus
