- Julie Odland Skare
Blekkulf synger at "Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt". Denne tanken om at mange små handlinger kan gjøre en stor forskjell ligger til grunn ikke bare for miljøvern, men kanskje også demokratiet vi mener å ha i Norge. Jeg mener, å stemme er vel egentlig ikke en handling som gjør noen praktisk forskjell? Valgresultatet hadde vel blitt det samme selv om akkurat DU hadde latt være å stemme? Likevel gjør det at mange stemmer en kjempeforskjell. Vi får (forhåpentligvis) en regjering som har støtte fra folket, og som jobber for saker som folket er enig i.
Nettop dette er det melkekartongeffekten går ut på. At mange gjør en handling på ideologisk grunnlag, slik at ideologien faktisk blir virkelighet. Det er nesten magisk. Problemet kommer hvis man blir desillusjonert, og slutter å brette. Forskjellen er tross alt så liten. Det at man gir opp handler ikke om melkekartonger. Det handler om ideologi. Uten ideologi, tanken om hvordan ting burde være faller hele systemet sammen.
Jeg har diskutert litt politikk i det siste, og mange jeg har snakket med sier at de vurderer å stemme AP i stortigsvalget til høsten. Ikke fordi de nødvendigvis er enig med partiprogrammet, men fordi det er det eneste "realistiske" alternativet til FrP. Hva skjer med demokratiet hvis man ikke stemmer på det partiet man er mest enig med? Bygger ikke demokrati nettop på tanken om at alle sier sin mening og at flertallet får rett? Er det riktig at valget skal reduseres til et sjansespill der man stemmer på det partiet man tror vil gjøre det bra, som en annen medgangssupporter?
Dette er en oppfordring til å sette seg inn i partiprogrammene til de forskjellige alternativene før valget i høst. Finn ut hvilket parti du er mest enig med, og stem deretter. Jeg får lyst til å sitere et parti jeg ikke nødvendigvis er enig med:
Bruk hodet og hjertet og stemmen.
-Bonus
Blekkulf synger at "Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt". Denne tanken om at mange små handlinger kan gjøre en stor forskjell ligger til grunn ikke bare for miljøvern, men kanskje også demokratiet vi mener å ha i Norge. Jeg mener, å stemme er vel egentlig ikke en handling som gjør noen praktisk forskjell? Valgresultatet hadde vel blitt det samme selv om akkurat DU hadde latt være å stemme? Likevel gjør det at mange stemmer en kjempeforskjell. Vi får (forhåpentligvis) en regjering som har støtte fra folket, og som jobber for saker som folket er enig i.
Nettop dette er det melkekartongeffekten går ut på. At mange gjør en handling på ideologisk grunnlag, slik at ideologien faktisk blir virkelighet. Det er nesten magisk. Problemet kommer hvis man blir desillusjonert, og slutter å brette. Forskjellen er tross alt så liten. Det at man gir opp handler ikke om melkekartonger. Det handler om ideologi. Uten ideologi, tanken om hvordan ting burde være faller hele systemet sammen.
Jeg har diskutert litt politikk i det siste, og mange jeg har snakket med sier at de vurderer å stemme AP i stortigsvalget til høsten. Ikke fordi de nødvendigvis er enig med partiprogrammet, men fordi det er det eneste "realistiske" alternativet til FrP. Hva skjer med demokratiet hvis man ikke stemmer på det partiet man er mest enig med? Bygger ikke demokrati nettop på tanken om at alle sier sin mening og at flertallet får rett? Er det riktig at valget skal reduseres til et sjansespill der man stemmer på det partiet man tror vil gjøre det bra, som en annen medgangssupporter?
Dette er en oppfordring til å sette seg inn i partiprogrammene til de forskjellige alternativene før valget i høst. Finn ut hvilket parti du er mest enig med, og stem deretter. Jeg får lyst til å sitere et parti jeg ikke nødvendigvis er enig med:
Bruk hodet og hjertet og stemmen.
-Bonus
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar